SSBs Erling Holmøy_Norge eldes: Langsiktig økonomisk bærekraft 28.01.14

67 %
33 %
Information about SSBs Erling Holmøy_Norge eldes: Langsiktig økonomisk bærekraft 28.01.14
Finance

Published on January 30, 2014

Author: StatisticsNorway

Source: slideshare.net

Description

Forsker Erling Holmøy ved Statistisk sentralbyrå holdt innlegg under Forskningsrådets konferanse "Hvordan møter vi eldrebølgen" 28. januar 2014. Holmøys foredrag handlet om hvordan gruppen av eldre i samfunnet påvirker samfunnsøkonomien.

1 Norge eldes: Langsiktig økonomisk bærekraft Litteraturhuset 28. januar 2014 Erling Holmøy, Statistisk sentralbyrå 1

Et grånende Norge • Aldringen er ingen bølge • Ukjent terreng: Eldrebyrden i 2060 nær det dobbelte av dagens nivå (0,22) • Har bak oss fall i forsørgerbyrden • Forsørget: 0-19 år og 67 år+. Forsørgere: 20-66 år Fortroppen av eldre merkes ved flere pensjonister 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 Total forsørgelsesbyrde Eldreforsørgelsesbyrde 0,20 0,10 0,00 1950 1970 1990 2010 2030 2050 2070 2090 2

Hvor problematisk er aldringen? • Ikke stort realøkonomisk problem for et så rikt land • Omfordelingsproblem når de eldre skal være med på velstandsveksten • Ikke med det første, men vondt å snu trendene • Viljen til å betale skatt øker neppe med inntekt • Økte skatter eller økte private utgifter til samme formål • Arbeid avgjørende for offentlige finanser 3

Ubetalt regning for staten fremover, % av BNP Inndekningsbehov Stønader Perspektivmeldingen: Endringer fra i dag 6,0 Offentlig forbruk 4 % av oljefondet • 5,0 Andre utgifter Realinntekt per innbygger dobles fra i dag til 2060 • Til 2025: Inntektskilder vokser raskere enn utgifter 7,0 4,0 3,0 • selv om veksten i pensjonsutgiftene har startet 2,0 1,0 • 0,0 -1,0 -2,0 -3,0 -4,0 2011 2025 2030 2040 2050 Etter 2025: Motsatt • Helse og omsorg akselererer fra 2020 • Lavere vekst i oljefond 2060 • Konstant velferdsstandard => altfor lav utgiftsvekst 4

Helse og omsorg – vekstnæringen • 1997-2012: HO-forbruk per innbygger opp 38 % (2% per år) • Flere eldre => flere brukere og HO-standard vil prioriteres høyt • Produktivitetsvekst • Rom for vekst i HO-standard frem til 2025 • Vanskelig å reversere • Langsiktige kostnad mer enn det dobbelte av dagens • Prioriteringen kan ikke avvises faglig. Men prisen må på bordet • • • • • • • Innvandring => nedgang per innbygger etter 2008 Vekst i annet forbruk Flere eldre velgere Brukerne blir ikke ”mette” Prismekanismen begrenser i liten grad etterspørselen Sterk i helse => flere og dyrere behandlinger Lav i eldreomsorg => den relative prisen øker 5

HO-årsverk i 2060 (1 000). 2010 = 246 Referanse, Redusert 1 % årlig Utsatt unntatt dødelighet Standard- sykelighet familieomsorg vekst Proporsjonal familieomsorg 485 549 797 428 17 19 28 15 615 723 1 077 514 22 26 38 18 Årsverk Andel av totale årsv. Familieomsorg 100 000 årsv. Årsverk Andel av totale årsv. 6

Betydning av HO for udekkede off. utgifter 20 • 1% standardvekst betyr mye • 0-vekst => privatisering % av BNP • 15 10 Referanseforløp Økte HO-standard Friskere alderdom • Økt levealder ”=” bedre helse blant eldre ? • Færre gamle dør => sprekere for gitt alder, men flere tunge brukere • Flere demente? • Både sunnere livsstil og økt ressursbruk 5 0 2011 -5 2025 Budsjettsvekkelse = 1,25*utgiftsveksten pga lavere skatter 2030 2040 2050 2060 • Hjerte- og karsykdommer • Helseutgiftene kraftig opp mens levealder har økt • ”Friskere alderdom” = Halv effekt av levealdersøkning 7

Historisk utvikling • Grønn kurve = historien: Helse og omsorg Sysselsetting 4-doblet 1970-2006 450 • Blå kurve = hypotetisk 400 utviklingen 350 • Brukerfrekvenser og standard som i 2006? Millioner timeverk 300 250 • Demografi forklarer ca ¼ • Ca ¾ skyldes 200 150 100 50 0 1970 1976 1982 1988 - MAKKO tilbakeskriving 1994 2000 • Brukerfrekvenser, bl.a. outsourcing • Økt standard • Friskere befolkning? - Historiske tall 8

Kan vekst løse finansieringsproblemet? Lavere ledighet har dobbel positiv effekt • Øker de fleste skattegrunnlagene • Færre mottar trygd og sosiale stønader • Begge effekter store i en raus velferdsstat Produktivitetsvekst viktigst på lang sikt • Privat sektor: Bra på ”alle måter”, men kan svekke norske statsfinanser • => øker lønnsnivået => øker skattegrunnlagene • => øker offentlige lønnskostnader og trygder/overføringer • Norge: Nettoutgifter øker pga. bruken av oljepenger • Mer produktiv offentlig sektor er bra på ”alle måter” 9

Flaks bedrer ikke alltid statsfinansene Høyere petroleumsformue • Bedrer utenriksøkonomien => Sunn økning i lønninger • => øker offentlige utgifter før politikerne gjør det • Reduserer rommet for skattelettelse eller økt velferd Innvandring • • • • Bidrar til yngre befolkning Ren arbeidsinnvandring en klar fordel for Norge og innvandrerne Mange innvandrere blir her og får barn => mottar offentlig velferd En del innvandrere jobber lite, og mottar relativt mye offentlig velferd 10

Pensjonsreformen bedrer statsfinansene på lang sikt • • Bidrar til mindre forskjell mellom utgiftsveksten og inntektsveksten etter 2025 I stor grad ved å øke sysselsettingen fremfor reduserte årlige ytelser • • Økt levealder og tidlig avgang: Den enkelte må i større grad enn før betale for fritid Etter hvert store virkninger sammenlignet med andre reformer. Gammelt system i stedet for nytt i 2060: • • • • Lavere offentlige inntekter: -8,4 %, Lavere sysselsetting: -6,5 % Høyere offentlige utgifter: +4,4 %, Bl.a. høyere alderspensjonsutgifter: +21,8 % 11

Hvor problematisk er aldringen? Ikke stort realøkonomisk problem for et så rikt land Omfordelingsproblem når de eldre skal være med på velstandsveksten • Ikke med det første, men vondt å snu trendene • Viljen til å betale skatt øker neppe med inntekt Arbeid avgjørende for offentlige finanser • Skaper større verdier enn det den enkelte vil ta hensyn til Politikken • • • • • • Rettes inn mot veksten i offentlige utgifter. Pensjonsreformen virker slik Handlingsregelen viktig og riktig. Kunne vært strammere? Økte skatter eller økte private utgifter til samme formål? Viktigst (?): Ambisjonsnivået for skattefinansiert helse og omsorg? Synliggjør langsiktige budsjetteffekter av dagens politikk! Klart formål øker oppslutning om økte skatter => øremerking? 12

Add a comment

Related presentations

Les changements sur le marché du distressed aux Etats-Unis et en Europe

Main Sections of the Report 1) Nifty Technical View 2) 4 Large Cap Trade Ide...

This presentation consits the yearly results of Kinepolis Group