Digital markedsføring eksamen

50 %
50 %
Information about Digital markedsføring eksamen

Published on March 14, 2016

Author: PernilleAllese

Source: slideshare.net

1. 748065 DIG2100 Digital markedsføring Individuell hjemmeeksamen Høyskolen Kristiania Markedsføring og merkevareledelse Vår 2016 Denne oppgaven er gjennomført som en del av utdannelsen ved Høyskolen Kristiania Høyskolen Kristiania er ikke ansvarlig for oppgavens metoder, resultater, konklusjoner eller anbefalinger

2. 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning ……………………………………………………………………………….…… 3 2.0 Hva er delingsøkonomi? …………………………………………………….………….. 3 og 4 3.0 Hvorfor vokser delingsøkonomien så raskt? ………………………………………………… 4 3.1 Transaksjonskostnader ……………………………………………………………….. 4 3.2 Tillit ……………………………………………………..………………………...…..5 3.3 Nettverkseffekter ……………………………………………………………………...5 4.0 For og mot delingsøkonomien i Norge ………………………………………………..…7 og 8 5.0 Hva er instant articles?…………………………………………………………...……… 8 og 9 6.0 Hvordan kan instant articles påvirke konkurransebildet? ………………..…………9, 10 og 11 7.0 Utviklingen av norske aviser forretningsmodeller ……………………………………….… 11 8.0 Litteraturliste ………………………………………………………………………………...12

3. 3 Oppgave 1 Etter en sen natt på byen hvor du har brukt litt for mye penger, er det godt å sette seg i en Uber å vite at du ikke bruker opp resten av pengene på turen hjem. Delingsøkonomien har åpnet dører for å dele underutnyttede ressurser med andre mennesker som har behov for dine ressurser via digitale plattformer (Thornes og Thuve 2015, 1) Delingsøkonomien har fått feste flere steder i verden, og den er nå på god vei inn i Norge (Thornes og Thuve 2015, 1). Selskaper som Uber og AirBnb har inntatt markedet og begynner å konkurrere med hotell – og taxinæringen. I denne oppgaven skal jeg ta for meg begrepet delingsøkonomi, der jeg vil trekke inn sentrale begreper som er knyttet til delingsøkonomien for å forklare hva delingsøkonomi er. Videre vil jeg se på hvorfor delingsøkonomien vokser så raskt som den gjør og til slutt se på momenter som taler for og mot delingsøkonomien i Norge. Hva er delingsøkonomi? Delingsøkonomien har skutt fart de siste årene og noe som er relativt nytt for de fleste. Det er ikke lett å finne en bestemt definisjon på begrepet delingsøkonomi og det er mange begrep som blir brukt for å beskrive delingsøkonomien, men i utgangspunktet har de forskjellige betydninger (Botsman 2015). ”peer economy”, ”collaborative economy”, ”on-demand economy” og ”collaborative consumption” er noen av begrepene som blir brukt for å beskrive delingsøkonomien (Botsman 2015). Arne Krokan definerer delingsøkonomien på en god og beskrivende måte, og det er denne definisjonen jeg har valgt å forholde meg til i oppgaven. Krokan (2015, 57) definerer delingsøkonomien som et system av desentraliserte nettverk og markedsplasser som setter underutnyttede ressurser i sirkulasjon ved å matche dem som disponerer ressursene med den som ønsker og trenger slikt. AirBnb er en online markedsplass som lar mennesker leie ut hele eller deler av sitt hjem til reisende som har et behov for overnatting. AirBnb består av et desentralisert nettverk, som med andre ord kan beskrives som et nettverk med mange brukere fra forskjellige land verden over. Her er de underutnyttede ressursene, som boplass i sirkulasjon ved at de som disponerer leilighetene blir matchet med de som trenger et sted å bo. For at delingsøkonomien skal fungere er det nødvendig med tillit mellom partene, slik at man kan stole på parten man leier av eller leier ut til. I industrisamfunnet ble denne tilliten opparbeidet

4. 4 over lengre tid, der partene måtte møte hverandre fysisk. Sosiale medier og tjenester har gjort at opparbeidingen av tillit ikke trenger å foregå over lengre tid. Tilliten som behøves for delingskulturen etableres og forvaltes gjennom en tiltrodde tredjeparter som AirBnb. Her finnes det tjenester som couchsurfing, der begge parter må opprette en profil der de senere kan evaluere hverandre (Krokan 2013, 129). Denne evalueringen kan brukes i senere situasjoner og ved hjelp av dette systemet overføres tillit fra en relasjon til en annen (Krokan 2013, 129). På denne måten synliggjøres ressurser og det bidrar til bygge en tillitsforvaltning mellom partene (Krokan 2013, 129). På denne måten er det åpnet nye dører for at man kan forvalte fellesgoder på andre måter enn tidligere, som er mer effektiv og har lavere transaksjonskostnader. Hvorfor vokserdelingsøkonomien så raskt? Transaksjonskostnader Denne åpenheten og innsikten har videre ført til at transaksjonskostnadene blir senket, det vil si de ressursene vi bruker til finne det beste alternativet og ta det beste valget når vi skal kjøpe et produkt eller tjeneste (Krokan 2013, 71). Som når du skal kjøpe deg en ny genser, da kan man for eksempel klikke seg inn på Nelly.com, finne en genser, lese produktanmeldelsene skrevet av andre kunder og gjøre en vurdering basert på andres meninger. Man behøver ikke gå i butikken og snakke med ekspeditøren, dermed begrenser man tiden man bruker på kjøpet og informasjonsinnhentingen. Delingsøkonomien har åpnet for nye måter å handle på og med, enn det var i industrisamfunnet, da blant annet transaksjonskostnadene ofte var skjult og ikke særlig åpne (Krokan 2013, 85). Det kan tenkes at delingsøkonomien vokser fordi nettverkene utvider seg, flere mennesker blir deltagere og det blir flere tjenester og ressurser tilgjengelig. Det er lave transaksjonskostnader fordi man ikke trenger å bruke like mange ressurser som i industrisamfunnet. Ved hjelp av collaborative filtering som er et system der de baserer seg på hva du har sett på tidligere eller hva andre mennesker som er lik deg har kjøpt eller liker, kan foreslå for eksempel klær du kommer til å like (Krokan 2013, 54). Dette er noe som også er med på å senke transaksjonskostnadene, fordi man bruker mindre ressurser på å komme til en beslutning. Facebook er en også en annen tjeneste som senker transaksjonskostnadene til brukerne, ved at man kan koble brukerne opp sammen i et nettverk. Dette fører til at man kan lett finne personer eller grupper med samme interesser eller finne venner man ikke har snakket med på lenge (Krokan 2015, 74).

5. 5 Tillit I dag finnes det ulike sider som Trip Advisor, der mennesker fra hele verden kan skrive anmeldelser av steder de har vært på ferie, hotell, opplevelser også videre. Vi trenger ikke ha egne erfaringer med en bedrift eller et produkt for å kunne ta en avgjørelse, fordi andres meninger og erfaringer blir synliggjort gjennom ulike vurderingssystemer (Krokan 2013, 85). Dette har ført til at relasjonskostandene har gått ned, fordi det er mer åpenhet og bruken av sosiale tjenester, som kan være så kalte profiler der man forteller verden hvem man er, bedrift som privatperson (Krokan 2013, 85). For at delingen skal kunne fungere må det være tillit mellom partene, det handler om hvordan vi forholder oss til andre mennesker i situasjoner hvor det innebærer elementer av risiko (Krokan 2013, 135). I industrisamfunnet var det en måte å opparbeide tillit på, gjennom personlige relasjoner over lengre tid (Krokan 2013, 136). I dag kan vi leie en bil eller leilighet av en helt ukjent person, men likevel føle oss trygge. Dette kan være fordi vi i dag ofte får denne tilliten gjennom en tiltrodd tredjepart, som kan synliggjøre hvordan andre partnere har opplevd deg som for eksempel en handelspartner (Krokan 2013, 136). Ebay opprettet et system for trust management, der det bygges opp tillit mellom aktørene (Krokan 2013, 136). For handel på nett hadde ikke fungert uten tillit mellom de ukjente partene. Nettverkseffekter Økonomien handler generelt sett om fordeling av ressurser i et samfunn (Krokan 2013, 108). Nettverksøkonomien handler om fordeling av ressurser i et nettverk, spesielt hvor det er ulike former for eksterne effekter, der andre enn bare de som er i direkte kontakt i transaksjonen blir berørt også direkte eller indirekte (Krokan 2013, 108). Dette fører til økte nettverkseffekter som digitale tjenester er utsatt for, fordi det er lavere transaksjonskostnader og mindre friksjon enn det er ved manuelle tjenester (Krokan 2013, 108). Med andre ord kan man si at en tjeneste vil få økt verdi for en eventuell kunde, avhengig av antallet andre kunder som også eier eller bruker den samme tjenesten. Bob Metcalf viser til nytten av å være i koblet opp i et nettverk, ikke bare hadde noe å gjøre med størrelsen, men også hvordan man kommuniserer innenfor nettverket (Krokan 2013, 113). Vist med eksempel er at jo flere som kjøper mobiltelefoner, jo nyttigere blir det. Fordi det er flere mennesker i nettverket som kan benytte seg av samme tjenesten, derfor jo flere koblinger det finnes, jo større blir nettverket. Nytten av nettverket vil derfor være en funksjon av

6. 6 antall koblinger (Krokan 2013, 113). Delingsøkonomien har åpnet mange dører for hvordan man kan få tak i ressurser man behøver gjennom noen enkle søk på internett. Slik som AirBnb har hjulpet mange mennesker med å leie ut leiligheten sin og matchet disse med mennesker som behøver et sted å bo. En tjeneste som reduserer transaksjonskostnader, bruker nettverk for å koble mennesker sammen og for å bruke ubenyttede ressurser. Under fotball-VM i Brasil ble hotellrom utsolgt i rekordfart, men AirBnb hadde løsningen (Andreassen 2014). De koblet private utleiere til mennesker som hadde et behov for et sted å overnatte, og dermed var det mulig for 120.000 flere fotballentusiaster å se VM i Brasil (Andreassen 2014). Dette viser hvordan digitale tjenester tar hånd om det praktiske, der det er lave transaksjonskostnader som gjør at muligheten for å dele er større (Krokan 2013, 127). Gjennom nettverkseffektene som kan bidra til at tjenestene blir spredt raskt og enkelt, samtidig som det skaper fordeler for forbrukerne, gjør at nettverkene og delingene vokser fortere. Man ser derfor at ny teknologi og nye måter å dele ressurser på utvikler seg stadig, fordi det er flere og flere mennesker som deltar og tar i bruk disse tjenestene. Teknologien har eksistert gjennom en rekke år i samfunnet, men det tar tid for samfunnet å adoptere den nyere teknologien. Det kommer nye distruptive teknologier, som Uber og AirBnb, innovasjoner som bygger på ny teknologi, og etter en stund på markedet tar denne teknologien over for den tidligere teknologien (Krokan 2013, 15). Dette kan vise til at delingsøkonomien vokser mer og mer, fordi mennesker adopterer den nyere teknologien og tar den i bruk. Den såkalte n-generasjonen er født inn i det digitale samfunnet, og oppfører seg dermed annerledes enn de som er født inn i industrisamfunnet (Krokan 2013, 27). Dette kan med andre ord bety at den yngre generasjonen adopterer den nye teknologien fortere enn den eldre generasjonen, og dermed kan både den digitale utviklingen og delingsøkonomien vokse fortere. Tillit er en viktig nøkkel for at delingen skal fungere og at vi har tillit til de vi skal dele våre ressurser med (Krokan 2013, 129). Denne tilliten forvaltes ikke slik som i det gamle industrisamfunnet, men gjennom en åpenhet om tidligere transaksjoner, som forvaltes av en tredjepart i nettverkstjenester (Krokan 2013, 129). Det viktigste med hele systemet er at det synliggjør ressurser for alle deltakerne i nettverket. Man ser allerede fra 2014 at delingsøkonomien har en størrelse på rundt 40 milliarder kroner og den vokser med 25% hvert år (Andreassen 2014). Dette kan bety at det er flere som blir deltakende i nettverkene og delingskulturen blir større, gjennom tillit, lave transaksjonskostnader

7. 7 og raskere adopsjon av forandringer. For og mot delingsøkonomien i Norge Man kan tenke seg at økt konkurranse mellom AirBnb og hotellnæringen bare er for det beste. Men de to næringene arbeider ikke rundt de samme rammebetingelsene (Yousefi 2015). AirBnb har funnet veien rundt blant annet selskapsskatt, fordi selskapet ikke har hovedkontor i Norge, men i Nederland og Irland (Thornes og Thuve 2015). Dette innebærer at betalingene sendes direkte til disse europeiske hovedkontorene, noe som betyr at selskapet unngår skatteplikt i Norge fordi kravet om fast driftssted ikke oppfylles (Thornes og Thuve 2015). Hotellnæringen stiller derfor med høyere skatter og avgifter enn AirBnb gjør, noe som kan tenkes fører til høyere hotellpriser. Dette kan føre til at gjester heller velger å leie av AirBnb enn å sjekke inn på hotell, og da kan noe av denne inntekten for hotellnæringen gå tapt. Nina Askvik, hotelldirektør for Radisson Blue på Bryggen, forteller likevel at de ikke har merket noe økt konkurranse fra AirBnb (Fredriksen 2014). Derfor kan det tenkes at hotellene ikke merker denne konkurransen enda, men i nærmere fremtid kan det tenkes at hotellene må fornye seg og endre på sine forretningsmodeller (Fredriksen 2014). Noe som kan tenkes å være positivt for hotellene da de vil utvikle seg mer og kanskje trekke flere gjester. Hotellene stiller dessuten også med høyere kostander rundt vedlikehold og for eksempel bilpark, noe AirBnb ikke behøver å ta stilling til fordi de verken eier eller leier ut boliger som trenger samme vedlikehold som hotell (Undheim 2014). At AirBnb ikke behøver å ta disse kostandene i betrakting, gjør at kostandene ikke stiger i takt med økende kundemasse (Undheim 2014). Uten skattebetaling og andre kostander gjør at det blir billigere å bo gjennom AirBnb. Dette kan bidra til en økt turisttilstrømming til Norge, noe som er positivt for Norge da det kan tenkes at inntekter kan bli hentet inn fra andre steder hvor turistene ferdes. AirBnb har ikke samme restriksjoner rundt sikkerhet og renhold som hotellene har (European Parlament 2015, 6). Dette kan bli problematisk da gjestene kan komme til usikrede, brannfarlige og urenslige boliger. Uber er en persontransporttjeneste hvor en app setter sjåfører og passasjerer i kontakt med hverandre (Eidem 2014). Denne tjenesten er en relativt nyetablert tjeneste i Norge, og har tatt opp konkurransen mot taxinæringen. Forskjellen mellom disse to er at Uber har en forretningsmodell som gjør det mulig å unngå skatter og avgifter i Norge (Eidem 2014). Siden bedriften er registret i Nederland og pengene går rett dit, betales det derfor ingen skatt av pengene som blir inntjent

8. 8 (Eidem 2014). Mens taxisjåfører må betale skatt av hele inntekten og ha løyve for å kunne kjøre, kan omtrent hvermansen kjøre Uber. Det eneste man behøver er tillatelse fra lokale myndigheter for å drive med persontransport og taxiforsikring, men sjåførene behøver ingen dokumentasjon på noen av delene (Eidem 2014). Det kan tenkes at flere og flere benytter seg av denne metoden for å tjene inn ekstra penger i fremtiden, men dette kan lede til at taxinæringen får færre kunder. Om Uber hadde ekspandert og blitt større enn taxinæringen, kan man tenke seg at det hadde blitt flere selvstendignæringsdrivende fordi de private aktørene ikke er ansatt i selskapet, men opererer som selvstendignæringsdrivende (Yousefi 2015). Dette kan by på utfordringer for aktørene da det ikke finnes den samme sikkerheten rundt blant annet sykefravær, lønninger og arbeidsforhold som det gjør i taxinæringen (The Guardian 2014). Om en sjåfør er syk, vil det ikke bli utbetalt noen lønning, og dermed kan inntekten være usikker fra måned til måned. Men med flere Uber-sjåfører kan dette bety et større tilbud får forbrukerne, noe som kan hjelpe til å dekke etterspørslene på travle dager. Oppgave 2 Det er ikke bare venners statusoppdateringer eller bilder du kan se på Facebook nå lengre. Innholdet på Facebook har utvidet seg, og man kan lese blant annet nyheter på denne plattformen. Men du har kanskje irritert deg over at det tar litt ekstra tid å komme seg inn på nyhetsartikkelen og du dermed klikker deg ut igjen. Facebook kom med løsningen til dette problemet, og opprettet instant articles. I denne oppgaven skal jeg ta for meg hva instant articles er og hvordan tjenesten kan påvirke konkurransebildet for norske medier. Tilslutt vil jeg se på utviklingen av norske aviser forretningsmodeller. Hva er instant articles? Interessen for at mediehusene skal publisere sine saker direkte hos blant annet Google, Apple, Snapchat og Facebook er blitt stor (Grut 2016). Nettstedene vil ta seg av teknologien bak samarbeidet, og algoritmene vil ta hånd om distribusjonen (Grut 2016). Dette vil føre til at du som leser vil få nyheter skreddersydd for dine ønsker og behov (Grut 2016). Noen av artiklene som man kan se på Facebook i dag er instant articles. Dette er en tjeneste som viser artiklene opp til ti ganger raskere enn ordinære mobile nettlesere (Facebook). Instant articles viser også artiklene på en ny måte blant annet ved høyere oppløsning av bilder, der man kan bevege på

9. 9 bildene, auto-play videoer og interaktive kart (Facebook). Grunnen for at Facebook vil ha mediehusene med på dette kan være at man ikke kommer særlig langt som sosial medier om man ikke har et spennende og interessant innhold til brukerne (Grut 2016). Ved hjelp av instant articles får mediehusene presentert sine saker til publikum på en rask og enkel måte, og Facebook kan tilby en plattform med spennende innhold (Grut 2016). Mediehusene får 100% av annonseinntektene om de selv skaffer annonsører og Facebook tar 30% av inntektene om de står for annonsører (Huseby 2015). Hvordan kan instant articles påvirke konkurransebildet? Det kan tenkes at de digitale tjenestene tar mer og mer over, dette kan man se på for eksempel papiravisene. Mediebedriften Amedia som eier over 70 aviser i Norge, har fått merke dette, da de må kutte over en halv milliard kroner gjennom blant annet aviser og trykkerier, og de er ikke alene (Bach 2014). Den digitale inntektsveksten derimot er veldig god, men dekker ikke opp for tapet på papir (Korsvold, Norby, Ashraf 2014). Dette tapet påvirker ikke bare papiravisene, men nærmere 200 journaliststillinger vil også gå tapt (Korsvold, Norby, Ashraf 2014). Man ser derfor at de sosiale mediene tar mer og mer over, og blir plattformer for blant annet deling av nyheter, noe som går utover papiravisene. Instant articles vil gjøre det lettere for Facebook-brukere å lese nyheter og oppdatere seg, på en og samme plattform. For å se på hvordan instant articles kan påvirke konkurransebildet i Norge har jeg valgt å se på noen faktorer som kan spille en rolle i påvirkningen. Facebook vil være avhengig av leverandørene eller avisene som VG, Dagbladet eller Aftenposten for at instant articles skal fungere. De må ha gode nok nyheter for at brukerne av Facebook skal være villige til å bruke denne plattformen. Dermed kan man tenke seg at mediehusene sitter med en viss makt med tanke på at Facebook er avhengig av innholdet som blir produsert. Amedia har allerede merket effektene av at sosiale medier vokser, og det kan tenkes at de derfor må ta i bruk de sosiale mediene mer. Nedgangen for avisene kan resultere i at flere journalister mister jobben (Korsvold, Norby, Ashraf 2014). Om instant articles blir større og flere journalister mister jobben, kan man tenke seg at det blir opprettet et samarbeid, at journalistene skriver direkte for Facebook, som frilansere, og inntektene blir fra annonsørene. Dette kan bety at mediehusene blir et unødvendig mellomledd og kanskje skvises ut. Avisene og Facebook kan da tenkes å bli commodities, fordi disse tjenestene er tilnærmet like, og det er enkelt for brukerne å bytte

10. 10 leverandøren av nyhetene ut med noe annet (Krokan 2013, 94). Med denne utviklingen kan det bli fare for nye etableringer som mediehusene ikke kan tilby sine lesere i dag. Ved at for eksempel Facebook oppretter en egen side med nyheter der frilanse journalistene skriver for dem. Her vil da brukere av Facebook ha både news feed fra venner tilgjengelig og nyheter tilpasset hver enkelt på grunn av algoritmer som fanger opp informasjon om det du er interessert i (Oremus 2016). Det er ikke utenkelig at andre sosiale medier som Twitter hadde kommet med noe lignende innhold, og ville dermed også vært en ny potensiell aktør i markedet. Dette kan bety mer konkurranse mellom de sosiale mediene og for avisene. Det redaksjonelle innholdet kan tenkes at ville fått en større viktighet, da gode saker vil trekke lesere. Uten lesere og brukere ville verken Facebook, aviser eller andre sosiale tjenester vært mulige. Det kan tenkes at brukerne har en viss forhandlingsstyrke, da det ville vært umulig å drive ulike tjenester uten forbrukere. Dermed sitter forbrukerne på en viss makt (Kunnskapssenteret 2015). Om forbrukerne velger å benytte seg av Facebook som plattform for nyheter, der de deler og liker ulike innlegg, kan det tenkes at nyhetene vil spre seg raskere mellom forbrukerne, fordi man kan se hva venner liker og deler på Facebook. Jo flere som bruker Facebook, jo større vil nettverket bli og nyhetene sprer seg raskere. Nettverkseffektene har en stor rolle her, fordi transaksjonsdata og informasjon kan spre seg flere veier i nettverket (Krokan 2013, 108). Noe som kan føre til at flere mennesker kan få med seg nyhetene gjennom for eksempel deling og likes. Facebook’s algoritmer vil finne artikler og informasjon som matcher dine behov og preferanser, fordi de baserer innholdet i din news feed på hva du har likt og vist interesse for (Oremus 2016). Men dette kan føre til at du ikke i like stor grad kan kontrollere hva du leser, siden algoritmene finner innhold for deg (Oremus 2016). Ved at brukerne går over til Facebook, kan avisene miste lesere og forsidebesøkene gå ned (Grut 2016). Hos New York Times er bare hver tredje bruker innom forsiden, men dette er ikke et mønster som avisene i Norge har kjent på, her holder forsidevisningene seg stabile (Nedregrotten 2015). Instant articles er en tjeneste som kan hjelpe brukerne med å minske transaksjonskostnadene, ved at de ikke trenger å bruke mye tid på å lete frem til ulike aviser, lettere å finne nyheter som passer deg fordi algoritmene finner innhold tilpasset dine behov og preferanser (Oremus 2016). Slik som det er i dag, har mediehusene merket en nedgang i papiraviser og en stor økning gjennom digitale tjenester (Korsvold, Norby, Ashraf 2014). Den eksisterende konkurransen som er i dag har

11. 11 merket at det er en endring på grunn av digitaliseringen (Korsvold, Norby, Ashraf 2014).. Dette kan bety at avisene må tenke på nye måter ved å ta i bruk digitale tjenester om for eksempel instant articles laget av Facebook. Men det kan tenkes at Facebook er avhengig av mediehusene for det redaksjonelle innholdet, og dermed kan det tenkes at det kan utvikles et større samarbeid mellom avisene og Facebook. Om brukerne av digitale tjenester heller vil ha alt samlet på en plattform, kan det tenkes at journalistene blir frilansere og skriver for Facebook, der annonseinntektene er lønn. Men det tenkes at brukerne heller vil bruke avisenes nettsider som avis, er det ikke sikkert instant articles kan forandre på konkurransebildet som er i dag. Utviklingen av norske aviser forretningsmodeller Det finnes ulike definisjoner av begrepet forretningsmodell, men i denne oppgaven har jeg valgt å benytte meg av definisjonen til Alex Osterwalder. En forretningsmodell beskriver den logiske begrunnelsen for hvordan en organisasjon skaper, leverer og kaprer verdi (Business model generation). Den digitale utviklingen har åpnet mange dører, men også bydd på utfordringer for ulike medier som aviser ved at for eksempel papiravisene har fått en nedgang (Korsvold, Nordby, Ashraf). Før brukte avisene hele natten på å trykke avisene, før de ble sendt ut i butikkene for løssalg og tjente penger gjennom annonsene som ble solgt i avisene. I dag er dette forandret i den grad at artikler kan skrives med en gang noe skjer og kan bli publisert noen minutter senere. Dette fører til at lesere kan få med seg nyheter fortere enn før, og man blir informert fortere enn det som var mulig før. Den digitale utviklingen kan ha ført til at bedrifter og organisasjoner har utviklet seg, men også at de må forandre måten de opererer på. Flere tjenester har blitt en commodity, ved at flere tilbyr de samme tjenestene og dermed ofte blir en gratis tjeneste (Krokan 2013, 94). Forretningsmodellene til norske aviser kan tenkes kommer til å endre seg på grunn av den digitale utviklingen og det åpner for flere plattformer hvor tjenestene kan deles. Det kan tenke seg at man må ha et mer eksklusivt innhold for å holde på lesere, slik at avisen som mellomledd ikke kan kuttes ved at brukere går direkte på Facebook å leser nyheter. Det kan derfor tenkes at avisene må forandre på sine forretningsmodeller ved at de kan skape, levere og kapre verdier på andre måter enn de gjør i dag. Dette kan bety at de må benytte seg mer av sosiale medier og etablere seg der leserne er. Litteraturliste

12. 12 Business model generation. The business model canvas. Lesedato 2. Februar 2016: http://businessmodelgeneration.com/canvas/bmc David Bach. 2014. ”Amedia må kutte en halv milliard kroner”. Aftenposten. 8. April. Lesedato 2. Februar 2016: http://www.aftenposten.no/kultur/Amedia-ma-kutte-en-halv-milliard-kroner- 7529602.html#.U3IGVvl_vAk Dean Baker. 2014. ”AirBnb and Uber are facilitating rip-offs”. The Guardian. 27. Mai. Lesedato 28. Januar 2016: http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/may/27/airbnb-uber-taxes-regulation European Parliament. 2015. The sharing economy and tourism: Tourist accommodation. http://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/BRIE/2015/568345/EPRS_BRI(2015)568 345_EN.pdf Facebook. Instant articles. Lesedato 1. Februar 2016: https://developers.facebook.com/docs/instant-articles Fredrik Winther. 2015. ”Uber, AirBnb og delingsøkonomien i Norge”. Innomag. 17 desember. Lesedato 19. Januar 2016: http://www.innomag.no/uber-airbnb-og-delingsokonomi-i-norge/ Heljar Havnes. 2015. ”Delingsøkonomien skyter fart i Norge”. Dagens Næringsliv. 27. Oktober. Lesedato 18. Januar 2016: http://www.dn.no/grunder/2015/10/27/1246/Nringsliv/delingskonomien-skyter-fart-i- norge Ingrid Fredriksen. 2014. ”Privatutleie utfordrer hotellene”. Bergens Tidene. 12. Juli. Lesedato 27. Januar 2016:

13. 13 http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Privatutleie-utfordrer-hotellene-3156027.html Korsvold Kaja, Kristin Jonassen Nordby og Ahmed Fawad Ashraf. 2014. ”Tidenes mediekrise i Norge”. Aftenposten. 10 desember. Lesedato 1 Februar 2016: http://www.aftenposten.no/kultur/Thomas-Spence---Tidenes-mediekrise-i-Norge- 7566647.html Kristin Undheim. 2014. ”Hotellene burde miste nattesøvnen”. NRK. 21. August. Lesedato 27. Januar 2016: http://www.nrk.no/ytring/hotellene-burde-miste-nattesovnen-1.11887492 Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn. 1. Utg. Oslo: Cappelen Damm AS Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. Utg. Oslo: Cappelen Damm AS Kunnskapssenteret. 2015. Konkurranseanalyse ”5 forces”. http://kunnskapssenteret.com/konkurranseanalyse/ Magnus Eidem. 2014. ”Uber styrer unna skatt i Norge”. Dagens Næringsliv. 04. Desember. Lesedato 19. Januar 2016. http://www.dn.no/tekno/2014/12/04/2152/Uber/uber-styrer-unna-skatt-i-norge Pål Nedregotten. 2015. ”Forsiden er ikke død. Leve forsiden”. Vox Publica. 26. Januar. Lesedato 4. Februar 2016: http://voxpublica.no/2015/01/forsiden-er-ikke-doed-leve-forsiden/ Rachel Botsman. Defining the sharing economy: what is collaborative consumption – and what isn’t. Lesedato 20. Januar 2016: http://www.fastcoexist.com/3046119/defining-the-sharing-economy-what-is- collaborative-consumption-and-what-isnt

14. 14 Shaghayegh Yousefi. 2015. ”AirBnb og Uber trenger ikke betale skatt i Norge”. Aftenposten. 31 august. Lesedato 25. Januar 2016: http://www.aftenposten.no/okonomi/Airbnb-og-Uber-trenger-ikke-a-betale-skatt-i-Norge- 8123621.html Spot on design. Facebook lanserer instant articles. Lesedato 31. Januar 2016: https://spotondesign.as/facebook-lanserer-instant-articles/ Ståle Grut. 2016. ”Sluker Facebook norske medier i 2016?”. NRK Beta. 7. Januar. Lesedato 3. Februar 2016: https://nrkbeta.no/2016/01/07/sluker-facebook-norske-medier-i-2016/ Thornes og Vibeke. 2015. Skatteutfordringer i delingsøkonomien. Norges Handelshøyskole, 2015. Lesedato 23. Januar 2016: https://www.nhh.no/Files/Filer/NoCeT/master/2015/Thesis-Executive-Summary-Kristin- Lind-Thornes-Vibeke-Thuve-V15.pdf Tor W. Andreassen. 2014. ”Kronikk: Velkommen til delingsøkonomien”. Aftenposten. 6 september. Lesedato 18. Januar 2016: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Velkommen-til- delingsokonomien-7693988.html Tor W. Andreassen. 2014. ”Nå kommer delingsøkonomien”. Bergens Tidene. 1 desember. Lesedato 18. Januar 2016: http://www.bt.no/meninger/kronikk/Na-kommer-delingsokonomien-3250528.html Will Oremus. 2016. ”Who controls your Facebook feed”. Slate. Lesedato 3. Februar 2016

15. 15 http://www.slate.com/articles/technology/cover_story/2016/01/how_facebook_s_news_fe ed_algorithm_works.html

Add a comment

Related pages

Digital markedsføring - Erhvervsakademi Aarhus - EAAA ...

Identificere relevant jura og vurdere konsekvenserne for virksomhedens digitale markedsføring. Eksamen og ECTS-point.
Read more

Digital markedsføring - 6 ugers selvvalgt uddannelse

Med kurset digital markedsføring bliver du kvalificeret til at analysere, planlægge og udføre forskellige former for digital markedsføring bl.a. SEO og GA
Read more

Digital markedsføring kursus for ledige hos IT-Kompetence A/S

Lær at mestre de digitale platforme og digital markedsføring, ... Hos IT-Kompetence bliver du klædt på til at bestå eksamen til Google-certificeringen.
Read more

Digital markedsføring | 6 ugers jobrettet uddannelse - Se her

Til eksamen vil der være ekstern censor og bedømmelse. ... Kurset i Digital Markedsføring er både på den landsdækkende og regionale positivliste.
Read more

Digital markedsføring (akademiuddannelsen i international ...

Modulet kvalificerer dig til professionelt at lede og deltage i analyse, planlægning og udførelse af forskellige former for digital markedsføring.
Read more

6 grunnleggende ferdigheter for digital markedsføring ...

6 grunnleggende ferdigheter for digital markedsføring. ... Ta Google Adwords eksamen Les igjennom eksamensmateriale og få bestått på Adwords-eksamen.
Read more

Digital Markedsføring

digital markedsføring er også blevet en selvstændig ... dine kompetencer i “digital markedsføring”. Består du eksamen, optjener du 10 ECTS point.
Read more

Digital markedsføring og e-handel | Cphbusiness

Digital markedsføring og e-handel. Denne uddannelse giver dig dyb indsigt i online marketing, e-handel, strategi, forretningsudvikling og ledelse på et ...
Read more

Digital markedsføring | Merkonom og Akademiuddannelser IBA

Digital markedsføring. Nå dine mål med en solid online markedsføringsplan. Online markedsføring af virksomheden er vigtigere end nogensinde før.
Read more